Innføring av et sentralt gjeldsregister i Norge har vært et politisk tema i snart 15 år, men til tross for mange lovforslag og høringsrunder er registeret aldri blitt innført.

Nå vil imidlertid dette registeret snart komme på plass. Den nye gjeldsinformasjonsloven, som trådte i kraft 1. november 2017, slår fast at banker og andre finansforetak skal innrapportere opplysninger om usikret forbrukskreditt til et sentralt gjeldsregister.

Regjeringen har overlatt til bransjen å velge den teknologiske løsningen som er mest praktisk og kostnadseffektiv. Siden det kan være aktuelt med andre løsninger enn et tradisjonelt gjeldsregister, bruker loven betegnelsen gjeldsinformasjonsforetak, men det dreier seg fortsatt om et register som samler alle opplysninger om den enkelte forbrukers usikrede gjeld på ett sted.

Hva er egentlig formålet med dette registeret, og hvilken betydning får det for deg som forbruker og låntaker?

Hvorfor et sentralt gjeldsregister?

Til nå har ikke norske banker og andre finansinstitusjoner hatt noen mulighet til å få oversikt over den totale gjelden til de som søker kreditt hos dem. Informasjon om boliglån og andre pantelån (for eksempel billån med pant i bilen) er tilgjengelig, men usikret gjeld uten tinglysing, som forbrukslån og kredittkortgjeld, fantes det ingen sentral oversikt over.

Hadde du tatt opp et stort forbrukslån i én bank og søkte et nytt lån i en annen bank, kunne altså ikke bank nummer to vite hvor stor gjeld du faktisk hadde.

Riktignok ble du naturligvis bedt om å oppgi annen gjeld på søknadsskjemaet, men dersom du ikke gjorde det, hadde ikke utlåneren noen mulighet til å skaffe seg oversikt over din totale gjeldsbyrde.

Også kredittkortgjeld kommer med i det nye registeret. Foto: Fotolia.

Det sentrale gjeldsregisteret, som ventes å komme på plass i løpet av 2019, skal samle all informasjon om usikrede lån på ett sted. Informasjonen skal bli tilgjengelig for banker og andre finansinstitusjoner, slik at de kan gjøre bedre kredittvurderinger. Formålet er å motvirke at det innvilges større lån enn det som er forsvarlig, og dermed å forebygge at folk tar på seg for mye gjeld.

All usikret gjeld skal registreres i gjeldsregisteret. I tillegg til alle forbrukslån innebærer dette også alle kjøp foretatt med kredittkort, også med kjøpekort som IKEA-kort, SIBA-kort og tilsvarende.

Innvendinger mot gjeldsregisteret

Én av grunnene til at forslagene om et sentralt gjeldsregister ble lagt på is igjen og igjen, var sterke innvendinger blant annet fra Datatilsynet.

Et gjeldsregister vil hjelpe svært få, mente Datatilsynet: om lag 95 prosent av de som tar opp usikrete lån, betjener gjelden uten problemer. Datatilsynet mente derfor at det ikke kunne rettferdiggjøres å hjelpe en så liten andel med et så inngripende tiltak som å registrere følsomme opplysninger for en stor del av befolkningen.

“Dessuten er det en fare for at personopplysninger kommer på avveier og misbruk. … Det er også fare for såkalt formålsutglidning. Mange vil ønske å gjøre bruk av de registrerte opplysningene, for eksempel politiet, forsikringsselskaper, NAV og Statens innkrevningssentral,” skrev Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, på Personvernbloggen i 2014.

Det er viktig at registerets informasjon ikke brukes i andre former for kommersiell virksomhet eller videreselges til tredjeparter.

Finans Norge har også understreket viktigheten av at registeret ikke blir brukt til noe annet enn det opprinnelige formålet.

Forbrukerrådet på sin side har alltid ønsket registeret velkomment, selv om også de hadde enkelte innvendinger mot ordningen. Forbrukerrådet ville blant annet foretrukket et offentlig gjeldsregister som inneholdt flere former for gjeld.

De er også kritiske til at loven ikke gir utlånerne noen plikt til å faktisk gjøre oppslag i registeret for å kunne innvilge kreditt. Likevel mener Forbrukerrådet at et uperfekt gjeldsregister er bedre enn intet gjeldsregister.

Gjeldsoffer-Alliansen har også i flere år arbeidet for at Norge skal innføre et gjeldsregister.

Hvordan påvirker gjeldsregisteret deg som forbruker og lånesøker?

De som først og fremst vil merke effekten av gjeldsregisterordningen, er lånesøkere som forsøker å ta opp lån ut over det som er økonomisk forsvarlig. Et gjeldsregister som fungerer etter hensikten, skal gjøre det vanskelig å få innvilget nye forbrukslån hvis den totale gjeldsbyrden blir for stor.

For lånesøkere med god kontroll på økonomien og et håndterbart gjeldsnivå, bør ikke det sentrale gjeldsregisteret ha noen stor praktisk betydning. Kanskje kan det til og med ha positiv effekt både på muligheten for å få innvilget lån og på lånebetingelsene?

Det at utlånerne i dag ikke har full oversikt over lånesøkernes gjeldsbyrde, er nemlig noe de tar høyde for i sine risikovurderinger og kostnadsberegninger.

Dersom gjeldsregisteret bidrar til at bankene og kredittforetakene forbedrer sine kredittvurderinger og i større grad kan avslå søknader fra folk som ikke burde få lån, bør vi kunne forvente at andelen misligholdte lån og dermed bankenes tap på forbrukslån vil reduseres.

Det er lov til å håpe at dette i neste instans kan bidra til at kostnadsnivået på forbrukslån blir redusert.