En kredittsjekk vil si at en utlånsinstitusjon eller kreditor får tilgang til kredittopplysninger om en privatperson eller en bedrift fra et kredittopplysningsbyrå.

Den vanligste årsaken til at du blir kredittsjekket er at du har søkt om lån eller kreditt, for eksempel et forbrukslån eller kjøp på avbetaling.

Hvem har lov til å foreta kredittsjekk?

Muligheten til å foreta en kredittsjekk er regulert i personopplysningsloven, som fastslår at det skal være “saklig grunn” til å foreta en slik sjekk.

kredittsjekkIfølge tilsynsmyndigheten, Datatilsynet, skal det som hovedregel foreligge en kredittsituasjon. Dette kan være søknad om lån, kjøp på avbetaling, eller etterfakturering av telefontjenester.

Kjøper du for eksempel en mobiltelefon med abonnement, blir du kredittsjekket. Og ønsker du å ta opp et forbrukslån eller annet lån, er det ikke mulig å komme seg unna en kredittsjekk.

Det er i utgangspunktet ikke lov til å foreta kredittsjekk av en potensiell leietaker, eller ved kjøp av kontantkort. Det finnes imidlertid enkelte unntak, for eksempel ved utleie via en utleiemegler.

Det finnes også tilfeller der det er mulig å kredittsjekke uten at det foreligger en kredittsituasjon. Dette gjelder først og fremst ansettelser i stillinger som innebærer et stort økonomisk ansvar.

Det er ikke lovlig å kredittsjekke alle kandidater til en slik stilling, og heller ikke alle kandidater som har vært til intervju. Det skal kun foretas kredittvurdering av kandidater som er reelt aktuelle for stillingen.

Hvilke opplysninger inngår i en kredittsjekk?

Når potensielle långivere foretar kredittsjekk av deg, får de tilgang følgende opplysninger:

  • Folkeregistrert adresse
  • Skatteligning (alminnelig inntekt, skatt, skatteklasse og formue) basert på opplysninger fra Skattedirektoratet
  • Beregnet bruttoinntekt
  • Registrerte næringsinteresser
  • Betalingsanmerkninger (for eksempel inkasso, utlegg og lønnstrekk)
  • Kredittscore (se nedenfor).

Les også: Hva er en betalingsanmerkning?

Hvordan beregnes kredittscore?

Kredittopplysningsbyråene henter informasjon om deg fra blant annet Folkeregisteret, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene, samt fra inkassoselskapene. De kan også innhente informasjon fra domstolene om saker som omhandler pengekrav.

På bakgrunn av disse opplysningene beregner byråene en kredittscore, en tallverdi som er et uttrykk for din kredittverdighet. Som regel brukes en skala fra 0 til 100, men det fins også andre skalaer. Långiverne benytter denne scoren for å vurdere sannsynligheten for at du vil misligholde gjelden.

Kredittscoren din er en funksjon av mange variabler, og regnes ut med avanserte statistiske modeller. Den tar hensyn til blant annet alder, inntekt, inntektsutvikling, hvor du bor, hvor ofte du har flyttet, betalingshistorikk, kredittscoringsfrekvens, og så videre.

Det er totalbildet som er viktig; er du for eksempel ung, vil det vanligvis trekke ned, men har du hatt stabilt høy inntekt i flere år og aldri misligholdt gjeld, legges det mindre vekt på alder.

Kredittopplysning krever konsesjon

For å kunne drive kredittopplysning kreves det konsesjon fra Datatilsynet. De fire selskapene som i praksis kredittvurderer privatpersoner i Norge er:

  • Bisnode Norge, en del av det svenske selskapet Bisnode som er størst i Europa på kredittsjekk.
  • Creditsafe, et internasjonalt kredittopplysningsbyrå grunnlagt i Norge i 1997, med kontorer i 12 land og over 100 000 kunder.
  • Experian Norge, en del av det globale Experian-konsernet som er verdens største leverandør av data, analyse og statistiske modeller. Experian har mer enn 17,000 ansatte i 40 land.
  • EVRY, et ledende nordisk IT-tjeneste og programvareselskap med mer enn 10 000 kunder i privat og offentlig sektor.

Det fins også andre selskaper med konsesjon for å foreta kredittvurderinger, som Proff AS, Lindorff AS og Kredittopplysningen AS. For en fullstendig liste over firmaer som har slik konsesjon, se Datatilsynets nettsider.

Gjenpartsbrev

Dersom du har blitt kredittsjekket, skal du alltid motta et gjenpartsbrev som informerer deg om at opplysningene er utlevert. Et gjenpartsbrev skal gi deg informasjon om:

  • hvilke opplysninger som er gitt ut,
  • kilden til opplysningene, og
  • hvem som har innhentet kredittopplysningene, inkludert adresse og telefonnummer.

Dersom du ikke forstår eller ikke er enig i grunnlaget for at det er blitt gjort en kredittsjekk, kan du sende en klage til virksomheten som har bedt om opplysningene.

“Kredittsjekk ikke godkjent” – hva betyr det?

Dersom du får avslag på lånesøknaden din med begrunnelsen “Kredittsjekk ikke godkjent”, betyr det at opplysningene långiveren har fått om deg tilsier at din antatte tilbakebetalingsevne ikke tilfredsstiller långiverens krav.

Syns du dette virker urimelig, bør du først undersøke om vurderingen er gjort på bakgrunn av riktige opplysninger. For eksempel skal eventuelle betalingsanmerkninger slettes når gjelda er blitt nedbetalt. Er dette blitt gjort?

Tilsvarende tillates det at opplysninger om gjeldsordning blir registrert og benyttet i kredittopplysninger så lenge ordningen varer, men når gjeldsordningen er avsluttet, er det namsmannens ansvar å sørge for at dette meldes til Brønnøysundregistrene. Om dette ikke er blitt gjort riktig, kan det påvirke muligheten din til å få lån.

Mener du at kredittsjekken er gjort på feil grunnlag, bør du ta kontakt med långiveren, legge fram argumentene dine og be om en ny vurdering. Det kan være mulig å få lån selv om du har dårlig kredittverdighet, men sannsynligvis blir det dyrt. Långiveren betrakter det som risikabelt å låne ut penger til deg, og kompenserer for denne risikoen med høyere rentesats og dårligere betingelser.

Les også: Avslag på forbrukslån?

Kredittsjekk deg selv

Lurer du på hva resultatet ville blitt om noen foretok en kredittsjekk av deg i dag? Det kan du finne ut.

Hos Bisnode er det gratis å finne ut hvilke opplysninger som er registrert om deg, men ønsker du å få en kredittscore koster det 49 kr. Experian gir deg også gratis tilgang til kredittinformasjonen de har lagret om deg, men gir deg ikke kredittscore. Du må identifisere deg med bankID for å få tilgang til informasjonen.

Hvis du nylig har fått brev om at noen har kredittsjekket deg, kan du forsøke å kontakte virksomheten det gjelder og be om kredittscoren din. Selskapet har allerede betalt kredittopplysningsbyrået for denne informasjonen, og er du heldig er de villige til å dele den med deg.

Sperring av kredittsjekk

Det er mulig å be om frivillig sperring av kredittsjekk hos kredittopplysningsbyråene. Hvis du ønsker å reservere deg mot at det foretas kredittsjekk av deg, må du sende en kopi av gyldig legitimasjon samt din underskrift per post. Du vil så få oppgitt en kode du kan bruke for å oppheve sperren.

Dersom du har reservert deg mot kredittsjekk, kan ingen selskaper eller privatpersoner be om kredittopplysninger om deg. Konsekvensen er selvfølgelig at du ikke kan ta opp lån eller kreditt, uten at du først opphever sperren.