Nordmenns forbruksgjeld har vokst eksplosivt i flere år, og stadig flere sliter med å betjene gjelden. Samtidig har Norge vært ett av bare en håndfull europeiske land som ikke har hatt et sentralt gjeldsregister, der banker og andre utlånere får tilgang til fullstendige opplysninger om søkerens usikrede gjeld når de foretar kredittvurderinger.

Etter mange års politisk ørkenvandring kommer omsider gjeldsregisteret i 2019. Men hva innebærer innføringen av registeret helt konkret for hvordan lånesøknaden din vil bli behandlet?

Vanskeligere å få innvilget lån …

Hele hensikten med gjeldsregisteret er å redusere risikoen for at norske forbrukere tar opp lån som de senere ikke vil klare å betjene. Registeret vil derfor gi utlånerne full oversikt over lånesøkernes eksisterende usikrede gjeld, slik at de kan gjøre grundigere og bedre kredittvurderinger. Alle typer usikret gjeld blir inkludert: ikke bare forbrukslån, men også for eksempel kredittkort, handlekontoer og SMS-lån.

All usikret gjeld inngår i gjeldsregisteret, også blant annet kredittkortgjeld. Foto: Fotolia.

For noen vil dette nødvendigvis innebære at det blir vanskeligere å få innvilget lån, men fortrinnsvis vil dette bare gjelde søkere med svak økonomi som forsøker å låne over evne. Søkere som mangler oversikt over sine totale gjeldsforpliktelser, eller som bevisst lar være å opplyse om dem, vil i større grad måtte regne med å få avslag på søknader om forbrukslån.

Vær oppmerksom på at gjeldsregisteret også vil påvirke muligheten din til å få innvilget boliglån, billån og andre lån med sikkerhet i fast eiendom, ikke bare usikrede lån. Banken får nå full innsikt i all din usikrede gjeld, og vil kunne avvise en søknad om bolig- eller billån dersom den vurderer at du ikke har god nok betjeningsevne på grunn av forbrukslån.

… men bedre oversikt og raskere søknadsbehandling

Har du derimot ryddig økonomi og en håndterbar gjeldsbyrde, vil innføringen av registeret sannsynligvis innebære noen praktiske fordeler.

Én gevinst er at det blir lettere ikke bare for utlånerne, men også for forbrukerne selv, å få fullstendig oversikt over egne gjeldsforpliktelser. Du vil på ethvert tidspunkt kunne kreve innsyn i de opplysningene som er registrert om deg. Du vil også motta kopi når gjeldsopplysningene dine blir utlevert, på samme måte som ved ordinær kredittopplysningsvirksomhet i dag.

Bedre tilgang til fullstendige kredittopplysninger bør også kunne gjøre søknadsbehandlingen raskere. Utlånerne vil i mindre grad behøve å gjette seg til

På sikt er det også lov til å håpe at gjeldsregisteret vil bidra til at det blir billigere å ta opp forbrukslån. De høye rentene på forbrukslån skyldes nettopp at bankene kalkulerer med en viss risiko for mislighold, og med bedre kredittvurderinger vil denne risikoen reduseres. Er du blant de som alltid gjør opp for deg, bør du altså i mindre grad måtte dekke opp for tap som mindre pålitelige låntakere har påført utlåneren.

Fra retningslinjer til forskrift

I 2017 fastsatte Finanstilsynet et sett med retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Retningslinjene ble imidlertid ikke tilstrekkelig fulgt opp av utlånerne, og utlånsveksten fortsatte i samme tempo som før. Det er derfor blitt besluttet å omgjøre retningslinjene til forskrift.

Forsvarlig praksis: tallet er 5

Retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis inkluderer følgende kriterier:

  • Husholdningens totale gjeld skal ikke overstige 5 ganger bruttoinntekten
  • Lån skal ikke innvilges hvis en renteøkning på 5 prosentpoeng på den samlede gjelden medfører at låntakeren ikke vil ha tilstrekkelige midler til livsopphold
  • Det skal ikke innvilges lån med lengre løpetid enn 5 år.

Forskriften er fremdeles på høring, men når den blir innført vil det gi myndighetene mulighet til å ta i bruk klare sanksjoner overfor utlånsforetak som ikke etterlever reglene. Dette vil sikre at alle utlånere føyer seg etter reglene, og dermed sikre ryddigere utlånspraksis og bedre forbrukervern.