En halv million nordmenn drømmer om å starte egen bedrift, men bare én av ti gjør alvor av det, ifølge en rapport fra DNB. Manglende tilgang på kapital er ett av de vanligste hindrene for å gjøre alvor av gründerdrømmen — det er vanskelig å få banklån til en nystartet virksomhet, som har få verdier og enda ikke har bevist at den kan tjene penger.

Og om du får bedriften opp å gå, kan manglende finansiering fortsatt skape problemer. Selv lønnsomme bedrifter kan gå konkurs på grunn av dårlig likviditet. Har ikke bedriften likvide midler til å betale regninger, skatter og avgifter, hjelper det ikke om driften er lønnsom.

Så hva gjør du hvis drømmen er levende og ambisjonene høye, men banken sier nei? Kan et forbrukslån være løsningen?

Forbrukslån kan brukes til det du vil

En bedrift kan ikke være låntaker for et forbrukslån, slike lån gis kun til privatpersoner. Imidlertid er ett av kjennetegnene ved forbrukslån at du kan bruke pengene til hva du vil, og i teorien er det derfor ikke noe som hindrer deg i å ta opp et forbrukslån som privatperson og bruke pengene til å finansiere næringsvirksomhet.

Problemet med dette er at du som låntaker står personlig ansvarlig for at lånet blir nedbetalt. Om bedriften ikke gir tilstrekkelig avkastning til å betjene lånet, må du betale det ned med dine private midler.

Hvis det kun er snakk om å løse et kortsiktig likviditetsproblem, og du er helt sikker på at behovet er forbigående, kan et forbrukslån være det som skal til for å komme over kneika. Vurder i såfall et lån med kredittramme, som lar deg ta ut penger bare når du virkelig trenger det. Fordelen er at det bare påløper renter på den delen av kreditten som faktisk er benyttet.

Å ta opp forbrukslån for å skaffe startkapital til en nyetablert bedrift er derimot alt for dyrt og risikabelt til å kunne anbefales.

Hva med å utvide boliglånet?

En annen løsning på finansieringsbehovet kan være å utvide boliglånet. Med boligen som sikkerhet vil du få bedre lånebetingelser enn du får med et forbrukslån, men risikoen er fortsatt stor. Hvis bedriften taper penger og du ikke klarer å betjene lånet, kan det i verste fall ende med at banken overtar boligen.

Det er mange historier om bedriftseiere som pantsatte boligen for å komme over en kneik, men for de fleste er dette siste utvei.

Utvide boliglån til finansiering av bedrift?

Avhengig av hva det er du trenger pengene til, fins det et par andre muligheter du bør vurdere før du eventuelt bestemmer deg for å ta opp forbrukslån eller utvide boliglånet.

For bedre likviditet: Kassekreditt eller factoring

Hvis behovet for penger kommer av dårlig likviditet, kan det være en løsning å be banken om kassekreditt. Dette er en kredittramme knyttet til bedriftens bankkonto, som kan benyttes inntil et avtalt beløp. Kassekreditt har hjulpet mange bedrifter over perioder med sviktende inntekter eller uforutsette utgifter.

En annen mulighet er factoring. Hvis du har utestående fordringer, altså penger til gode hos kunder som har handlet på kreditt, kan du overdra disse kundefordringene til et factoringselskap som sikkerhet for en fleksibel driftskreditt. Factoringselskapet finansierer umiddelbart inntil 85 prosent av verdien på fordringene, og sørger dessuten for å kreve inn pengene fra kundene.

Til oppstart eller nyinvesteringer: Folkefinansiering

De siste årene har folkefinansiering, også kjent som peer-to-peer-finansiering eller crowdfunding, fått vind i seilene som alternativ finansieringsform. Folkefinansiering er en form for digital kronerulling, som vanligvis foregår via en plattform på internett som er utviklet for formålet.

Enkeltpersoner eller bedrifter som trenger finansiering publiserer en beskrivelse av idéen eller prosjektet sitt på plattformen. Privatpersoner som ønsker å bidra kan støtte prosjektet med det beløpet de ønsker, og mange bekker små blir én stor å. Folkefinansiering kan ta form av lån eller donasjoner.

Monner kan alle over 18 år som har norsk personnummer og BankID låne ut penger til norske bedrifter. Tjenesten retter seg først og fremst mot etablerte bedrifter: Bedriften må blant annet være registrert som aksjeselskap, og den må ha minst 250 000 kroner i årlig omsetning. Det blir også foretatt en kredittsjekk.

Crowdfunding, også kalt peer-to-peer lån eller folkefinansiering, øker i omfang også i Norge. 

Bedrifter som tilfredsstiller alle kravene kan be om lån fra 50 000 til 5 millioner kroner. Hvis mange nok vil investere og lånet blir fulltegnet, trekker Monner et etableringsgebyr på 2,5 prosent av lånebeløpet. De vanligste lånene er annuitetslån med 6 til 36 måneders løpetid, og rentesatsen er typisk mellom 5 og 12,2 prosent. Tilbakebetaling av lånet er gebyrfritt.

Er du nyetablert, eller trenger du oppstartkapital? Da kan du forsøke Startskudd. Dette er en relativt ny plattform for folkefinansiering, drevet av DNB.

På Startskudd støtter giverne prosjektet med donasjoner, ikke lån. “Investorene” får altså ingen avkastning på pengene de bidrar med, men det er vanlig å gi dem belønninger, for eksempel i form av rabatter på bedriftens produkter. Har du en god forretningsidé og et nettverk du kan bruke til å markedsføre crowdfunding-kampanjen din, kan Startskudd være verdt et forsøk.