Forbrukerkreditt har mange former og mange tilbydere. I tillegg til utbetalinger av rene pengebeløp, tilbys lånene for å finansiere ulike innkjøp.

Forbrukslån er et kortsiktig lån eller utsatt betaling, som vanligvis er ment å finansiere et engangsutlegg. Forbrukskreditt gis av banker og andre finansselskap.

Det er betydelige forskjeller i lånebeløp, betalingstid, renter og andre kostnader. Du bør derfor alltid ta deg tid til å undersøke vilkårene nøye.

Forbrukslån er mer tilgjengelig enn noen gang og det er vanskelig å velge. Sammenligning lønner seg alltid.

Før du tar opp et lån er det lurt å vurdere om du virkelig trenger det, og hva slags lån som er best egnet for dine privatøkonomi.

Hva er egentlig forbrukslån?

Forbrukskreditt, deriblant forbrukslån, er kreditt som ikke krever sikkerhet. Et forbrukslån kan du søke om direkte fra en bank, kredittinstitusjon eller lånemegler.  I dette tilfellet får du kreditt som et engangsbeløp på kontoen din, og du bruker pengene som du vil.

Deretter nedbetaler du gjelden med et månedlig beløp. Tidligere var det mulig å få forbrukslån som en rammekreditt, der du kunne trekke på lånet når du ville så sant du betalte renter. Dette ønsker mydighetene en slutt på, og har bedt bankene konvertere slike kreditter til nedbetalingslån.

De fleste långivere anser det som en privatsak hva forbrukerkreditt brukes til. Hva som er formålet med kreditten blir det derfor ofte ikke engang spurt hvis det er snakk om et pengebeløp, ikke delbetaling. Typiske bruksområder er egenandel til boligkjøp, oppussing, refinansiering av smålån, ferieturer eller kjøp av forbruksvarer.

Hvis du kjøper varer i for eksempel en elektronikkbutikk eller en norsk nettbutikk, blir du ofte tilbudt avbetaling, også kalt delbetaling. Dette er i realiteten et forbrukslån, og kan tilbys hvis du kommer godt ut at en kredittvurdering.  Butikken får pengene direkte fra kredittselskapet du får finansiering fra, og du nedbetaler beløpet med månedlige avdrag til et finansieringsselskap.

Rentene er ofte høye

Siden forbrukskreditt gis uten sikkerhet, er renten vanligvis mye høyere enn boliglån eller billån. Forbrukslånsrenten varierer vanligvis fra 9 – 25 prosent, men betydelig høyere rente forekommer ved kortsiktige lån på under 20 000 kroner.

Ofte er kredittverdighet den viktigste faktoren for rentas størrelse. Dette gir en pekepinn om låntakers evne til å betjene lånet, men det er bare en pekepinn. Långiver tar en risiko. Derfor er lån det stilles sikkerhet for generelt billigere enn usikrede lån.

Inntil for få år siden var det sjelden forbrukslån ble gitt til beløp over 100 000 kroner. Nå ser vi at flere tilbydere gir usikrede lån opp til en halv million.

Utlånere er ansvarlig for å kontrollere kreditthistorien og den finansielle situasjonen til søkeren for å vurdere om hun eller han har evnen til å håndtere lånet. Utlåner ønsker selfølgelig pengene tilbake, så lånet gis bare til søkere som antas å kunne leve med belastningen.

Minstekravet er vanligvis fast inntekt. Kriteriene varierer mye, men som regel kreves det at søkeren har fast inntekt over 20 000 kroner per måned, enten fra arbeid eller trygdeytelser, fylt 25 år og en fast adresse i Norge.

Mange søker lån etter en endring i livssituasjonen, som samlivsbrudd, arbeidsledighet eller uførhet. Det er ikke umulig å få usikret lån på arbeidsavklaringspenger, men om det er et lurt valg er en annen sak.

Noen ganger blir forbrukskreditt brukt av den enkle grunn at forbruket øker raskere enn inntektene. Vi lever med andre ord over evne.

Hvem tar forbrukskreditt?

Andelen personer med en form for forbrukskreditt har fortsatt å vokse de siste årene. De siste tallene fra Statens institutt for forbruksforskning fra juni 2017, viser at 25 prosent av den voksne befolkningen har en eller annen form for forbrukskreditt.

Andelen med kredittkortgjeld var på 19 prosent i både 2016 og 2017. Forbrukslån ligger noe lavere på 16 prosent, men til gjengjeld er gjennomsnittsgjelden høyere: 113 000 kroner for forbrukslån og  50 000 kroner for kredittkort.

Den typiske mottaker av forbrukslån er i 40-årene. Menn er noe sterkere representert enn kvinner, men forskjellene har blitt mindre de siste årene.

Personer i høyere inntektsgrupper er overrepresentert blant dem med større kredittkortlån. Det er naturlig å tenke at disse har høyere kredittramme, og mange benytter seg av dem.

Hver fjerde nordmann hadde en form for forbrukskreditt i 2017.

– Statens institutt for forbruksforskning

For forbrukslån ser vi ikke noen store forskjeller mellom inntektsgruppene, ettersom også folk på trygd kan få innvilget slike lån. Universitetsutdanning henger negativt sammen med forbrukslån: vi ser altså at personer med mindre utdanning er overrepresentert blant lånekundene. Det samme mønsteret ser vi ikke med kredittkortgjeld.

Kalkulator

Sammenlign lån

Vår lånekalkulator hjelper deg å beregne månedlige kostnader.
Kalkulator

Å vurdere før en lånesøknad

Et lån er en forpliktelse – en kortsiktig eller langsiktig påvirkning av person- eller familieøkonomien. Hvis du vurderer å ta opp lån, er det viktig å beregne nøye hva du er istand til å betjene per måned. Vurder din disponible inntekt og etter at faste utgifter er trukket fra, og ikke overvurder din låneevne slik at du ender opp med høyere gjeld senere.

Våre nettsider har en lånekalkulator som gir deg en pekepinn på hvor store månedlige avdrag vil bli. Dette avhenger av lånebeløp og nedbetalingstid, men også din personlig situasjon som vurderes ut fra dine personlig opplysninger og en kredittsjekk.

Hvis du bestemmer deg for å søke om forbrukslån, vurdere å sende en lånesøknad til mer enn en tilbyder. Søknaden i seg selv koster ikke og er ikke bindene. Ved å sammenligne flere tilbud kan du velge det mest passende lånet for din situasjon.

Effektiv rente gir ofte en god idé av den totale kostnaden av forbrukskreditten. Ved små lån kan termingebyr og andre ekstrakostnader raskt utgjøre en betydelig sum som det er viktig å sammenligne før du tar en beslutning.